Alt du trenger for å lykkes med oppdrett av prydfugler!

Prydfugler.no Prydfugler.no
  • Forsiden
  • Faktaark
    • Fasanfamilien
    • Perlehøns og kalkuner
    • Prydhøns
    • Skogshøns
    • Tamme svømmefugler
    • Svømmefugler
    • Tropiske duer
  • Artikler
    • Oppdrett av
    • På besøk hos
    • Artslister
    • Prislister
    • Ruging av egg
    • Utøy og sykdommer
  • Fuglepraten

Warning: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/prydfxzl/public_html/plugins/system/t4/src/t4/Helper/Metadata.php on line 79

Warning: Undefined property: stdClass::$image_fulltext in /home/prydfxzl/public_html/plugins/system/t4/src/t4/Helper/Metadata.php on line 79

Warning: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/prydfxzl/public_html/templates/ja_purity_iv/html/com_content/article/default.php on line 39

Warning: Undefined property: stdClass::$image_fulltext in /home/prydfxzl/public_html/templates/ja_purity_iv/html/com_content/article/default.php on line 39
Detaljer
By Admin
Admin
04.nov

Skallkvalitet i eggproduksjonen

Følgende artikkel er skrevet av Håkon Langstrand, produktsjef fjørfefôr Felleskjøpet Fôrutvikling. Den er aktuell også i forhold til eggproduksjon hos prydfugler og prydhøns.

brahmaflokkHos verpehøns vil eggvekta normalt øke etter hvert som hønene blir eldre. Samtidig reduseres vekten av eggskallet. Dette gir tynnere egg som lettere skades/knuses i forbindelse med transport/håndtering.

Skalldannelse foregår om natta

Dannelsen av et egg tar normalt 24 timer. Selve skalldanninga foregår om natta. Det er derfor viktig at høna har tilgang på kalsium i denne perioden. Grove kalsiumpartikler i fôr vil løse seg opp over tid i fordøyelseskanalen og sikrer dermed at høna får tilført kalsium på natta når skalldanning foregår og fôr normalt ikke er tilgjengelig.

Felleskjøpet tilsetter i dag grov skjellsand eller kalksteinsmjøl i våre KROMAT blandinger til verpehøns for å ivareta dette. Oppbygging av kalsiumreserver I oppdrettsperioden bygger unghøna opp sine kalsiumreserver i bein for bruk i verpeperioden. Lysstimulering/ kjønnsmodning setter en stopper for videre oppbygging av disse reservene. Det er derfor svært viktig at høna når riktig kroppsvekt/utvikling før eggproduksjon kommer i gang for å sikre tilstrekkelige reservelager av kalsium til bruk i verpeperioden.

Høner bør i utgangspunktet over på en fôrblanding med noe høgere innhold av kalsium før første egg. Felleskjøpet anbefaler derfor bruk av KROMAT Egg Start fra ca 15 ukers alder. Høner har også ”omsettelige” kalsiumreserver i bein. Opp mot 50 % av kalsium i eggskallet kan komme herfra. Disse reservene ”fylles opp igjen” i perioder hvor høna har god tilgang på kalsium, men utnyttingsgraden av disse kalsiumreservene avtar med økende alder. Betydningen av kalsium, fosfor og vitamin D3 Kalsium utgjør 90-95 % av bestandelen i eggskallet. Et egg inneholder i utgangspunktet ca 2 gram kalsium. Utnytting av kalsium fra fordøyelseskanalen ligger på ca 50 %. For å dekke behovet for kalsium må derfor et fullfôr til verpehøns inneholde fra 3,5-4,0 % kalsium. Opptak av kalsium fra fordøyelseskanalen krever vitamin D3. Videre påvirker innholdet av fosfor opptak og utnytting av kalsium.

For lav tilgang på fosfor fører til økt utskilling av kalsium, mens lavt innhold av kalsium gir økt utskillelse av fosfor. Det er derfor viktig med et bestemt forhold mellom kalsium og fosfor i fôr til verpehøns. Etter hvert som høna blir eldre bør innholdet av kalsium økes noe mens fosfor bør reduseres. Fri tilgang på skjellsand på et fôr som fra før inneholder 3 - 4 % kalsium vil gi kalsiumoverskudd og kunne føre til nedsatt skallkvalitet på grunn av fosformangel. Ru overflate i enden på egg kan være symptomer på overfôring med kalsium.

Temperatur og luftkvalitet

Høgere temperatur (over 25 grader) gir økt innhold av CO2 i blod, økt respirasjon og utskilling av bikarbonat. Dette reduserer bufferkapasiteten i blod som igjen har negativ effekt på skalldannelse. I og med at høgere temperatur også gir lavere opptak av fôr bør innholdet av kalsium i fôr under slike temperaturforhold økes for at høna skal få dekket sine kalsiumbehov. Økt innhold av ammoniakk i luft gir redusert skallkvalitet. Det er derfor svært viktig med god ventilasjon og rask opptørking av gjødsel i hønsehuset.

Mykotoksiner

Mykotoksiner i fôr fra ulike typer av sopp (fusarium) kan binde opp vitamin D3. Dermed reduseres opptak av kalsium fra tarmen som igjen fører til nedgang i skallkvalitet.

Mineraler

Forsøk viser at tilsetting av 250 mg salt pr liter i drikkevann har klar negativ effekt på skallkvalitet. Tilsvarende bidrag av salt fra fôr gav ikke samme negative effekt. Felleskjøpet advarer derfor mot bruk av flytende mineralblandinger med natrium og klor til eggleggende høner. Høgere innhold av klor i fôr og vann vil også ha negativ effekt på skallkvaliteten. Mangan er et mikromineral som inngår i proteinmatriks som sammen med kalsium utgjør selve eggskallet. Felleskjøpet har derfor valgt å legge inn ekstra høge verdier med mangan i våre KROMAT blandinger til eggleggende høner.

Skallkvalitet i rugeeggsproduksjon

Foreldredyr på slaktekylling får normalt tilført en begrenset mengde fôr i timene etter at lyset har gått på om morgenen. Dette spises opp i løpet av 2-3 timer. Det er derfor ofte lite kalsium tilgjengelig på natta når skalldanningen foregår. Felleskjøpet anbefaler derfor bruk av ekstra skjellsand fra 30 ukers alder for å sikre flest mulig rugeegg og høg klekkeprosent. Det anbefales å gå inn med 1 gram skjellsand pr høns og dag. Dette bør gis i timene før lyset går av om ettermiddagen. Tilførsel av skjellsand ev. i kombinasjon med helt korn i strø på ettermiddagen vil samtidig få hønene ned fra ristene noe som igjen gir økt parringsfrekvens med flere frødde egg som resultat.

Høner på begrenset fôrtildeling med tilgang på strøareal vil konsumere en god del strø i løpet av dagen. Forsøk viser at dette opptaket kan utgjør hele 20 gram pr høne/dag. Innslag av gjødsel og skallrester gjør at dette gir ca 7 % ekstra kalsium og 12 % ekstra tilgjengelig fosfor. Fri tilgang på fôr gjør at frittgående høner i konsumeggproduksjon har et noe lavere opptak av strø.

Forrige artikkel: Varme til kyllinger Forrige Neste artikkel: Å tenke på før man skaffer seg høns Neste

Følg oss

Facebook
Youtube

Om oss

  • Kontakt

Mest lest

  • Rugetips
    01.jun
  • Eurovaktel/ Japansk Vaktel
    Eurovaktel/ Japansk Vaktel
    29.mai
  • Islandshøns
    Islandshøns
    10.okt
  • Moskusand
    12.mai
  • Wyandotter
    13.jul

Aktuelt

  • Stripegås (Anser indicus)
    Svømmefugler 06.jan
  • Hvitkinnand (Anas bahamensis)
    Svømmefugler 03.jan
  • Gambels vaktel (Callipepla gambelii)
    Fasanfamilien 01.jan
  • Palawan påfuglfasan (Polyplectron emphanum)
    Fasanfamilien 30.des
  • Fasaner -størrelse på voliere
    Oppdrett av 29.des

Nettredaktør: Tormod Sæthre