Rugende høne - Foto thieury | Shutterstock

Hvorfor legger høner egg?

Høns, vaktler og en rekke domestiserte gjess og ender har en snedig vane. De vil formere seg og legge egg enda det ikke finnes noen make til å befrukte eggene. Men hos høns er dette ikke avhengig av årstiden slik det er for andre fugler. Dette fenomenet kommer av arv.

 

Gjennom tidene har man mer eller mindre avlet bort det at høns bare legger egg i en spesiell sesong for å formere seg. Dette er resultatet av et nøysomt valg av avlsdyr. Ordentlige eggleggere slike som brukes i kommersielt sammenheng kan

Sumatra hane - Foto jdeesphotos | Shutterstocklegge opp til 300 egg i året eller mer. Men noen raser ligger fortsatt nære sine ville forfedre som Sumatra, og disse legger klart mindre egg og helst i forbindelse med spesielle årstider som vår og sommer.

Om høna og egget

Allerede ved fødselen har høner allerede eggceller i sine eggstokker. Antallet av disse er det samme som høna kommer til å legge i løpet av sitt liv. Når og hvor fort disse blir lagt avhenger av rase, for, hygiene og boforhold. Unghøner begynner ofte å legge egg allerede i 4-5 måneders alder. Man kan se når de er i klar for å verpe på at kammen ofte blir større og rødere. En annen ting er at de begynner å “snakke”. Dette betyr den rolige klukkelyden som høns lager. De legger flest egg den første verpesesongen. Etter dette får hun nye fjær og starter igjen.

Den andre sesongen vil de legge færre egg, men disse er ofte større enn i den første sesongen. Om man deler vekten på eggene med antallet legger de det samme volumet hver sesong. Så fort en høne blir rundt 6 år vil hun begynne å legge mindre egg og til sist slutte helt. Det kan komme et tilfeldig egg innimellom resten av hønas liv, helt opp i 10-15 års alder. Men når eggcellene høna ble født med er brukt opp vil hun til slutt være ferdig med verpinga.

Om man velger å fremme eggproduksjonen om vinteren med kunstig lys vil høna gå tom tidligere. Dette gjør at antallet verpesesonger blir færre. Det er slående at det ikke er noe sammenheng med hønas størrelse og egget den legger. Fordi om veldig små raser ofte legger veldig små egg så legger Brahma, kjent som kjempen blant høns egg på størrelse med en dverghøne. Innenfor en rase er det ofte stor forskjell på størrelse og utsende fra stor til dverg, men eggstørrelsen trenger ikke å være særlig forskjellig.

Stimulere til verping

Mesteparten legger mest egg på våren og sommeren.  Dette kommer i liten grad av temperaturen men mest på grunn av lysforholdene. Det blir færre timer med lys om vinteren så om du setter inn kunstig lys for i hvertfall 10 timer om dagen kan du også få egg om vinteren. Foret stimulerer også til egglegging , så da velger man et verpefor. Det er også veldig viktig at de bestandig har tilgang til vann, ellers kan verpinga stoppe opp i flere dager og kanskje også uker.

Eggets farge

Eggene varierer ikke bare i størrelse og form men også farge. Fargen kan variere fra snøhvit til mørk brun, i alle varianter av beige ,brun og med eller uten flekker. Det finnes også høns som legger lys grønne, lys blå og nesten lys rosa egg, som Araucana . Men normalt er eggfargen forbundet med fargen på ørene. De med hvite ører legger hvite egg og de med

Araucana egg - Foto Yasmins world | Shutterstockrødbrune legger brune. Fargen på eggene blir til under siste fase av eggets utvikling. Det starter med at en plomme frigjøres fra eggstokkene. Eggehvite formes så rundt plommen som holdes sammen av en hinne.

Formålet med eggehviten er å holde plommen på plass inne i egget. Egget reiser gjennom kroppen med en dreiende bevegelse og slik får det sin form. I de siste timene av eggets utvikling formes skallet og til slutt eggets pigment. Pigmentet ligger i skallets ytterste lag, om man knuser et egg og ser på fargeforskjellen på innsiden og utsiden ser man tydelig dette. Graden av pigment på hvert egg varierer fra egg til egg gjennom hele verpesesongen. Om høna er en god verper og starter med et mørkt brunt egg vil eggene utover sesongen bli lysere og lysere.

Befruktet eller ubefruktet

Om det går en hane sammen med dine høner vil eggene du samler mest sannsynlig være befruktet. Om du samler inn eggene samme dag og ikke hønene har ruget på de vil det ikke være noe forskjell på et befruktet og et ubefruktet egg. Så befruktede egg kan helt fint spiser innen et par uker etter de ble samlet inn. Bare når et befruktet egg blir ruget på av en høne vil det begynne å utvikle seg. Etter bare noen dager vil plommen være dekket av blodårer. Noen ganger kan man finne litt blod inne i et egg, dette har ikke noe med om egget er befruktet å gjøre eller ikke. De små blodflekkene kan komme inn i egget når en tynn blodåre i hønas eggstokk sprekker samtidlig som en plomme blir frigjort fra eggstokken.