Foto: Tormod Sæthre

Keisergås (Anser Canagicus)

Av Dr. Leland-Hayes - Oversatt etter tillatelse til norsk av Tormod Sæthre.

Keisergjessen kommer fra et meget begrenset område i nord. Den holder til på kysten av Alaska og på tundraen i Sibir. Den okkuperer våtmarker og kystområder. En kan undre seg på hvordan den kan overleve og fostre opp sine unger under slike barske forhold. Mange mennesker vet ikke at på sommeren er dette området frodig, med saftig grønt gress og mengder med insekter. Millioner av blomster omkranser landet langs krystallklare vannkilder. Solen skinner mesteparten av de 24 timene i døgnet og de unge gjeslingene har en god mulighet til å bli utvokst i løpet av den korte sommeren. I slutten av juli eller første del av august begynner vinder å blåse, og de første tegnene på vinteren er tydelige. Men, de små gjeslingene har vokst seg til å bli fullt utviklet med sine beskyttende fjær, og kan fly sørvestover til sine fedres vinterkvarter.

Vinteren for keisergjessene er ikke så behagelig. Vinden blåser hele tiden, og det er konstant tåke som kaster et spøkelsesaktig skjær over området. De varme strømmene i sjøen tillater ikke at alt vannet fryser, men jeg kan tenke meg at den lange vinteren ikke er så altfor hyggelig for denne fuglen. Likevel, de er overveldende i antall i enkelte rapporter. De holder til i egne områder som ikke er besatt av andre arter fra før. Jeg ble sjokkert da jeg hørte at de innfødte sanket egg fra reirene deres til mat. De drepte også til mat. Mulig dette forklarer rapportene som forteller at i løpet av de siste tiårene har bestanden minket. Jeg antar de har gjort det i mange år nå, og hatt en balansert eksistens inntil de moderne våpnene kom, og selvfølgelig har et voksende samfunn av eskimoer også gjort sitt.

Disse gjessene har blitt beskrevet som majestetiske, og det er de såvisst. Det er en solid gås der de voksne viser mørke band over en hvit bakgrunn. Hodet er hvitt sammen med halen. I det ville er hodet vanligvis grønt flekket fra tilførsel i de grunne dammene med alger. Kjønnene er like og må kjønnsbestemmes etter modning. Imidlertid har noen observert at hunnene som en generell regel er litt mindre enn hannene. I en fangenskap er de milde av natur og forårsaker nesten aldri noen vanskeligheter i en blandet flokk. Handoppmatede fugler er vennlige og nysgjerrige av natur og kommer ofte opp til deres eier for å få noe eller av ren nysgjerrighet. Noen oppdretter rapporterer at det i fangenskap er mere hunner enn hanner, og følgelig gir et overskudd av hunner i forhold til hanner. Dette er ikke bra da disse gjessene går i par og er vanligvis monogame som andre gjess.

Oppdrett av gåsunger

Foto: Tormod Sæthre

Adskillige har antatt at de unge keisergjeslingene er mere sart enn noe av de andre gjessene. Gåsungene skal ikke gies mat med høyt proteininnhold da deres diett består av minst 50% grøntformaterie. Dette består av gress, salat, og noen andre grønne grønnsaker. En 20% starterrasjon er akkurat bra så lenge som de går på det grønne foret. Enkelte oppdrettere tilsetter et generelt antibiotikum i vannet de første 10 dagene for å hjelpe dem å klare bakterierene. Dette er viktig da det i det ville på Tundraen er lite sykdomsmidler som følgelig kanskje forklarer deres hårsårhet når de er unge. I tide bygger de opp motstand til de fleste av sykdommene som finnes i varmere klimaer. Når de er adskillige uker og begynner å fjære ut, kan de settes ut på plenen om været er behagelig. De plukker på gresset og får nødvendig trening. De trenger ikke vann før de er utvokst og da bare til bading.