Hvordan navnet Eurovaktel har oppstått er usikkert. Det kan være at man har trodd det dreide seg om en domestisert variant av Europeiske Vaktel, eller at navnet har oppstått som følge av stammer med hybrider. Europeisk og Japansk Vaktel vil i fangenskap faktisk parrer seg og gi fertilt avkom siden de er meget nært beslektet. Begge arter har lik rugetid og blir kjønnsmodne omtrent i samme alder.

Det er dog viktig å understreke at det i de områder hvor Japansk og Europeisk Vaktel deler habitat i vill tilstand, ikke funnet bevis for at det har forekommet krysninger mellom artene. Selv om Japansk og Europeisk Vaktel altså er meget nært beslektet, så er det viktig trekke et skille mellom dem.

Sannheten er at de fleste såkalte Eurovaktler i Norge er Japansk Vaktel. Det ikke er noen egen art ved navnet Eurovaktel. Enten har man Japansk Vaktel (Coturnix japonica) , eller så har man Europeisk Vaktel (Coturnix coturnix).
De fleste vil sikkert kjenne igjen lyden av den Japanske Vaktelen som den samme lyden deres egne "Eurohaner" frembringer.

Fargevarianter
Viltfarget (Pharao)
Honningfarget (Manchurian Golden)
Hvit (English Withe)
Brun (British Range)
Tuxedo

Vilt-og honning er fargevarianter som er vel kjent av alle vaktel entusiaster og trenger neppe noen nærmere beskrivelse.

Den hvite varianten er….hvit. De har ofte noen få mørke eller gyldne fjær på kroppen og mørke øyne. Albinoer forekommer. De er helt hvite og har røde øyne. Kjønnene er helt like.

De 3 mest vanlige brune variantene er:
Mørk brunsvart fjærdrakt med rustrød eller hvit strupeflekk samt litt brede, mørk rustfargede tverrstriper på bryst og overside. Mørk brunsvarte buk-og halefjær Mørk brunsvart fjærdrakt over det hele, men fjærene har meget tynne tverrstriper i hvitt. Bukfjærene er mørk koksgrå, halefjærene mørk brunsvarte. Brunsvart fjærdrakt over det hele, av og til en liten hvit strupeflekk. Kjønnene er like.

Tuxedo betyr på norsk "kjole & hvitt" og denne fargevarianten kan minne litt om pingviner. Kroppens overside, vinger og hode er svart. Buk, bryst og strupe er hvit. Kjønnene er like.

Den senere tid har også fargevarianter som grå, krem og hvitspettet dukket opp. Det virker til å være 2 grå varianter.
Lys grå farge dominerer fjærdrakten, men det finnes antydning til tverrstripet lysere vatring, samt 2 svakt gule lengdestriper over ryggen. Hunnen kan skilles fra hannen på en antydning til spetter i brystet. Disse fremstår faktisk som lysere, nesten hvite.

Mørk grå fjær, med korte gyldne striper på oversiden. Undersiden er gylden gul. Begge kjønn har en tydelig gylden gul stripe over øyet og en lys strupeflekk Hannen kan skilles fra hunnen ved en svak rustfarge på brystet over mot skuldrene, mens hunnen har spetter i en mørkeer gyldengrå farge. Kan være vanskelig å skille kjønnene.

Krem varianten er lyst kremfarget med antydning til tverrstripet lysere, nesten hvit vatring på oversiden. Bukfjærene lyse uten vatring eller striper. Kjønnene er ekstremt like. Hunnene kan ha en svak antydning til spetter i brystet.

Hvitspettet er av utseende lik honning, men den gyldne bunnfargen er hvit istedenfor. Svarte spetter over det hele. Hunnen har spetter i bryst, hannen er hvit.

Å kikke på forskjeller i kloakkåpningen, kan være en metode for å kjønnsbestemme de fargevarianter der hannen og hunnen har lik fjærdrakt. Hunner har en vesentlig større analåpning enn hanner, og hannene har en kjertel lokalisert i overkanten av åpningen som skiller ut ett hvitt skumaktig sekret. Ved å studere sekretet som skilles ut kan man raskt bedømme reproduksjonsevnen til hannen. Ved å kikke på hannens avføring skal man se bortimot en like stor andel hvitt skum som avføring om den er i godt hold. Det enkleste imidlertid å vente til de er 5-6 uker da hannene starter å rakle.

Kort litt om den naturlige oppførselen.
Lever normalt på marken. Evnen til å til å vagle seg er forholdsvis dårlig. Flygingen begrenser seg til raske utbrudd der den går rett opp og seiler noen meter, for så å løpe i dekning når den lander. I små bur sees det ofte store skader på vaktlenes hode som følge av denne adferden. De sand-og solbader om de har mulighet til dette, så todelte burløsninger innomhus er en fordel da trivselen øker.
Japansk Vaktel er generelt meget territoriell, men trenger minst selvskap av en annen vaktel. (Helst av motsatt kjønn selvfølgelig)
En god regel er 1 hane pr 3 høner. Om antall haner overstiger dette ender det som regel i slossing til den ene parten dør av skadene. Store burløsninger med 20-30 dyr går meget bra, så lenge høne/hane forholdet opprettholdes.

Det er fullt mulig å holde flere haner i samme bur innomhus ved å senke temperatur og tilgang på lys. Man simulerer da vinterperioden og hormon nivået synker til et såpass lavt nivå at de tolerer hverandre. Rugetiden for Japansk Vaktel er 16-18 dager. Eggene varierer i farge fra mørk olivenfarge med brune flekker til nesten hvite og veier ca 10 gram. Daggamle kyllinger veier ca 6-7 gram, men de vokser i et forbausende tempo. Alt 3.dagen etter klekking begynner fjærdrakten å vise seg, de er flyvedyktig etter snaut 7-10 dager og fuglen er fullt utfarget rundt 4 uker. Fuglene er kjønnsmodne ved ca 5-6 ukers alder, og hønene legger etter dette i gjennomsnitt 1 egg pr. dag under optimale forhold. Japansk Vaktel ruger meget sjelden eggene selv, og selv om det er mulig å la f.eks dverhøner ruge de ut, er det beste alternativet å bruke rugemaskin. Japansk Vaktel har en forholdsvis kort livssyklus. Gjennomsnittlig levetid er ca 1-1,5 år.