Habitat og utbredelse: Palawan påfuglfasan er endemisk for Filippinene, hvor den forekommer på Palawan (BirdLife International 2001). Den er kjent fra ca. 20 lokaliteter over hele øya, med registreringer fra minst 11 siden 1980. Lokale rapporter tyder på at den har en bredere utbredelse. På begynnelsen av 1970-tallet, til tross for lokale utryddelser, ble den ikke ansett som spesielt sjelden. I 1995 ble den fragmenterte populasjonen estimert til å utgjøre færre enn 10 000 modne individer (McGowan og Garson 1995); nyere tetthetsestimater fra Puerto Princesa Subterranean River National Park (Mallari et al. 2011) tyder imidlertid på at dette var en undervurdering. Som et resultat av de siste tetthetsestimatene (Mallari et al. 2011) er bestanden konservativt anslått til færre enn 50 000 modne individer. Arten antas imidlertid fortsatt å være i tilbakegang.
Den bor hovedsakelig i primær- og sekundærskog i flatt og bølgende terreng, opp til ca. 800 m, og forekommer av og til nesten opp til moseskog og i Casuarina-dominert dvergskog på serpentinfjell. Undersøkelser i Puerto Princesa Subterranean River National Park fant bevis på at arten viser en sterk preferanse for gammelskog fremfor avansert sekundærvekst, som igjen ser ut til å være foretrukket fremfor tidlig sekundærvekst, med ingen registrert i kultivering. Artens bestandstetthet er dermed positivt korrelert med tettheten til store trær.
Hekking: Palawan påfuglfasan vil avle med suksess i sitt andre år, og selv om høna bare legger ett eller to egg i en hekking, vil hun under gunstige forhold begynne å legge allerede i mars og fortsette til august. Eggene klekkes etter 19 dager. Det vil normalt gå noen uker mellom hver egglegging.
Palawan påfuglfasan kan være litt vanskeligere enn de fleste fasaner å oppdrette, da de ikke er hardføre. Palawans har oppvarmede hus da de trenger å holdes ganske varme og kan til og med måtte stenges inne for noen av de kaldere vinterdagene. Når dagene blir varmere og nattetemperaturen ikke blir lavere enn ca. 6 grader celsius, kan varmeovnene slås av. De er også mer insektetende enn andre arter og krever som sådan ekstra protein i kostholdet. I sommermånedene er dette ikke et problem, men fasanpelletsene som er tilgjengelige for bruk om vinteren har et mye lavere proteininnhold enn oppdretter- eller avlpelletsene som brukes om våren og sommeren, så de supplerer kostholdet med et lite tilskudd av ekstra proteinrik mat kan være gunstig. Levende mat, nøtter og små bønner, kokt eggeplomme og til og med knuste kattekjeks kan gjøre dette. Det er ikke behov for mye, men husk at disse fuglene er tropiske. Palawans kan gjøre det bra i en ganske liten voliere, men vi ville ikke ha dem i noe mindre enn ca 14 kvm voliere.
Palawan påfuglfasan - Foto: feathercollector | Shutterstock
Diett: Frukt, frø og insekter.
