Ubredelse:
Det er to adskilte populasjoner av harlekinanda på verdensbasis. En østlig populasjon som hekker fra sørvestlige Grønland og Island til Baffin-øyene i arktisk Canada, og sørover.Denne bestanden har gått kraftig tilbake de siste årene.

Den vestlige harlekinanden hekker fra nordøstlige Sibir over til arktiske Canada, gjennom mesteparten av Alaska and British Columbia, og sparsomt i Rocky Mountain del av USA, og så langt sør som til California.

ImageBiotop:
Harlekinanda er en av de få endene som har blitt "elvespesialister". Her hekker de ved elven og fostrer opp ungene sine ved elver med kraftig strøm i. Likevel finner en hekkende par også ved små vann på tundraen, og også gjerne ved innsjøer fra istiden. Reiret bygges ved elevebredden, ved en rot på et tre, eller gjemt i kratt. Det er også funnet reir i hule trær. De legger seks mørke gulbrune egg. Eggene klekkes etter 30-32 dager. Larver fra vanninsekter er hovedføden på sommeren. På høsten er egg fra gytende laks en favoritt. I året ellers består føden av et meget variert kosthold, inneholdende blant annet reker, krabber og muslinger. Til forskjell fra andre marine fugler har harlekinanda evnen til å spise albueskjell, med sterke klør på tuppen av nebbet er de i stand til å fiske ut disse bløtdyrene fra skjellet.