T. Sæthre. (oversatt med tillatelse fra forfatteren Leland B. Hayes, Ph. D)

ImageBlant hønsefugler er familien “Francoliner” en meget interessant gruppe av fugler. En del fungerer godt i fangenskap, men mange andre finnes foreløpig ikke i fangenskap og følgelig byr det på en utfordring og potensiale for oppdrettere. Den Svarte Francolin er godt kjent i USA og i Europa, og er meget populær.
Adskillige oppdrettere har etterlyst nytt blod da det er mye innavl i de nåværende stammene. Individene av Svart Francolin funnet i Statene er sannsynlig den Indianske underart (Francolinus francolinus asiae). Det er adskillige subspecies som er funnet over et stort område av Europa og Asia. Det er The US Fish and Wildlife Service som har gjort seriøse studier med hensyn til den mulige utsetting av denne fuglen i naturen som den vellykkete utsettingen av jaktfasan, berghøns, og ungarske rapphøns. Jeg tror på grunn av skyheten av fuglen i fangenskap og vanskeligheten med oppdrett av dem i stort antall sammen med overbelastede budsjetter at prosjektet legges på is. Det er nok å se den vakre fuglen for i bli betatt av den. Hannen er hovedsakelig svart, identifisert og sperret ovenfor med hvit og fulvus. De hvite kinnlappene skinner da han beveger sin kastanjekrage, med sprutende svart underdel med kastanjemage. Hunnen er meget lik hannen men mangler det klare fargingen og ikke har noen kinnlapper. Hun er vanligvis brunfarget men har underpartier med svart/hvitt.

Vaner i det ville

For å forstå en spesiell art er det alltid godt å vite vanene i det ville (Ethology). Dette gir oppdretter innsikt i metodene som kreves for å oppdrette fuglen. Et problem med å importere ny art ligger i fakta som ofte er mangelfull eller ikke-eksisterende, følgelig blir det lett gjort feil med tanke på voliereforhold og foring sånn at fuglene overlever og oppdretter. Den Svarte francolin er monogam i det ville og settes i par eller små grupper opp til fem fugler. De forlater villnissdekselet tidlig og sent på dagen for å finne mat. De sies å være hemmelighetsfulle og mistenkelige overfor mennesker som følgelig gjør de vanskelig å observere. De foretrekker ikke å fly, men å løpe fra fare. Det synes i det ville at disse fuglene aldri stiger til de høyere høydene hvor snøen er dyp. Imidlertid synes det i fangenskap at de fungerer ok i de kaldere klimaene uten noe spesielt problem med at deres tær fryser. I det ville synker deres antall svært i løpet av vinteren. Det sies at det tar opp til fire år for bestanden å komme seg etter en hard vinter. Var det ikke for de store kullene og den høye overlevelsesrate av ungfuglene ville bestanden vært i virkelige vanskeligheter. I paringsleken kretser hannen hunnen med hodet hevet og rak rygg, stjerten frem, og vingene oppspilt, med hans hode vendt til siden. I løpet av denne utstilling ytrer hannen et meget høyt skrik som høres lang vei. Så mange som 14 egg er funnet i reir i det ville.


Tanker på utbredelse

Store antall av denne fuglen er oppdrettet gjennom mange år i USA. Likevel er det enda mangel på oppdrett av arten. Metoder av i oppdrett varierer fra en oppdretter til den neste. Hva som fungerer for en trenger ikke virke for en annen. Kanskje forklarer dette mangelen på fugler fra oppdrett. Det kommer fram at de forskjellige forhold denne fuglene oppdrettes under viser dens forskjellige karakteristikker. Dette er sånn med de fleste arter. Det beste er å holde dem i par da rapporter av trioer som kjemper og til og med dreper har kommet fram. Imidlertid vet jeg av en oppdretter som holder grupper av denne fuglen med stor suksess. Hans volierer var meget store og beplantet, som forklarer noe av hans suksess.
Vanligvis oppnås de beste resultatene fra å oppdrette i store volierer rett på bakken. Jeg vet ikke om noen vellykkede oppdrett i små bur med netting i bunnen. Det faktum at disse fuglene som er så ville og aldri synes å temmes ned gjør de til en vanskelig art å oppdrette i små volierer. En oppdretter rapporterer at hans fugler blir så forstyrret når han drar inn i volieren for å samle egg at de slutter å legge i adskillige dager etter denne forstyrrelsen. Egg klekker lett i rugemaskin. De unge kyllingene håndteres som vaktler. Enkelte oppdrettere rapporterer kyllingene som meget vanskelig å få til å ete. De er slik ville og fulle av energi at de løper rundt i esken sin og aldri finner maten. De fortsetter å se opp samtidig som de prøver å hoppe ut av esken. Kanskje er dette et faktum en følge av at foreldrene mater ungene fra nebbene som en del arter fasaner gjør? Et triks for å få dem å til ete er å plassere rå hamburger i biter på veggen av esken i rett høyde for kyllingen. De begynner plukke på det og lærer det snart er godt. Melorm plassert på veggen fungerer også. Jeg har ikke noen rapporter fra å bruke høns til å få fram kyllingene. Dette løser problemet med å få de til å lære ete, men det forårsaker noen sykdomsproblemer. Etter at kyllingene har lært å ete vokser de hurtig på kalkun eller fasanfor. En høy proteindiett brukes da disse fuglene er store energiforbrukere selv når meget unge.
Svart francolin er mye ønsket framfor noen av de mere klart farget francoliner, på grunn av deres slående skjønnhet. Deres vaner er interessant og de byr på en virkelig utfordring til fugleoppdrettere. Den eneste klagen som jeg har av dem er deres ‘villhet.” Selvfølgelig om du finner fugler til salgs er deres pris ganske høy. Jeg anbefaler disse fuglene til oppdrettere som vil ha en ny utfordring og som har tid til å gi spesiell oppvarting til disse interessante og vakre spillfuglene.

Aktuell video

Avem

Nettbutikken Avem

Det du trenger til oppdrett