
Den vanligste av ørefasanene blant hobbyoppdrettere. Det er også den mest agressive, det først og fremst på våren under hekketiden. Men kan bli meget tam som de andre ørefasanene. Spiser lett av handen. Ørefasanene er meget hardføre og godt tilpasset det nordiske klimaet. Legger egg første året, men sjelden befruktet før andre året.
Kjønnene er like, må kjønnsbestemmes ved å se på sporene, hos hunnen er de nesten fraværende. Sporene begynner å vises ved ca fire måneders alder. Hunnen er litt mindre en hannen.
Ørefasanene blir lett tamme, kan spise fra hånden og kan etter hvert gå helt fritt.
Utbredelse:
Opprinnelig fra Kina og Tibet, der de lever i skogsområder i store høyder. Biotop:
Skogkledde fjell. Reir på bakken bak busker eller kratt. Er av de såkalte graverne blant fasaner, ørefasanene er meget aktive for-søkere etter røtter og lignende i bakken, derfor endevender de jordsmonnet med nebbet sitt. Bør ha minimum 18,5 kvadratmeter stor voliere. På grunn av at de graver mye i bakken bør de hver vår og høst behandles med middel mot innvollsorm. Befruktede egg andre året, de 6-10 eggene klekkes etter 26-28 dager.